Viser innlegg med etiketten meg og mitt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten meg og mitt. Vis alle innlegg

17. februar 2012

VaskEkta VaskeRom

Eg har gått mangen rundar med meg sjøl og lurt på om eg i det heila tatt sko visa dåkkor dette bildet -det e'kje någe glansbilde og eg håbe ingen får varige mèn.
Vaskerommet! Neri denne råkjellaren har eg altså hatt "vaskerom" i øve ti år nå. Ikkje akkuratt det du vil kalla koseligt og motiveranes, og slettes ikkje ei stolte husmor verdigt. Te alt øvemål e der heller ikkje trapp fra fysste etasje og ner, så i allslags vèr har eg altså mått gå ud og rundt hushjørna med klesvasken -og vestlandsvèr e som kjent møje vèr. Så når någen lure på koss den eine strømpen av et strømpapar på mystisk vis forsvinne i vaskemaskinen, så vett eg at min blåste vekk med noravinden og henge inni hekken te naboen.
Nevnte eg at eg har hatt det sånn i ti år? TI ÅR! Det ska rektigt nok nevnas, uden at eg heilt vett ka vei det slår, at i fem-seks av de ti årå så har maen lovt meg vaskerom skråstreg bad i tredje etasje -men som dåkkor gjerna kjenne te så kan ting ta littegranna tid. Joda eg ser den, ting kan av og te ta litt tid -men det e'kje te å stikka onna ein stol at det òg e snakk om prioritering! Eg trenge jo foreksempel ikkje å fortella koss lange tid det tok å bygga og få garasjen i sjipp sjeip. Kan godt vera at de SEKS UGENE det tok føltes som ein evighed for maen min!





Men merk dåkkor at eg snakke i fortid -for nå står endeligt det sårt ittelengta vaskerommet stråstreg badet ferdigt!!! Fantastisk! Eg e så fornødde!



Eg har heila tiå sagt te an svigerfar at den dagen rommet står klart ska eg flaga -så imårå heis'eg flaget te topps og invitere familie og slekt på kaffi og kaga!

Så naboar e herved advart, ingen borrsdag eller jubileum på gang -kun et vel fortjent vaskerom og slutt på strømper i hekken.




Litt usikker på om korpset og ordføraren komme...hørte løye nok aldri någe mer fra de.

Gjerna va an fra de -den mystiske avsendarlause rosebuketten som stod på trappå mi i ittemiddag??!



Linda

2. februar 2012

SprågKrig Og Forvirring

Eg hadde nynorsk når eg gjekk på barnaskolen -og då i nittenpilogbue va nynorsk skikkelige nynorsk, og ikkje den udvanna varianten de operere med nå te dags. Lesebogå våres dengang hette "KvaLasDuNo" -og i mangen år gjekk eg rundt og trodde at dette bare va ein litt løyen tittel på bogå, for eg kobla ikkje at ordå faktisk betydde: "Hva leser du nå"

Teide i håve elle bare språgforvirra? Ja takk, begge deler... Og kaffor kalla det for nynorsk, addle hørre jo at språget hørres steingammalt ud!
Ennå då når nynorsk va nynorsk, då det va om å gjør å bruka någen ubegribelige ord som gjerna bortimot sju stykker forstod her te lands. Det va tøft det. Nå e an jo så valgfrie og "bokmålinfiserte" at eg må få spør: Ka e vitsen?

Ikkje misforstå meg, eg syns nynorsk e flott eg! Men kem hoen ska bruga det?
Han Tore Renberg va gjest i lokalen ein mårning då diskusjonen gjekk om nynorsken sin plass, og då sa han at han sko ønska at han kunne brukt nynorsk i skrivingå si. Ka så feile han? Det e nå vel bare å skriva det! -men der e vel ikkje nok penger i det! Åndssnobberi kalle eg sånt! Fekk meste lyst å tymma ei øl i håve på an!

Då e det gjerna liga greit at Kulturdepartementet og Språkrådet nå har godkjent ny rettskriving i nynorsk. De fjerne altså någen av de ordå som sju stykker i landet forstod, åsså gjer de større valgfrihed i sånne vanlige ord som me bruge heila tiå.
Någe som gjør at me fra fysste august i år kan skriva "Me ønske dåkkor velkommen" på ikkje mindre enn 16 forskjellige mådar:

Me ynskjer dykk velkomne
Me ønskjer dykk velkomne
Vi ynskjer dykk velkomne
Vi ønskjer dykk velkomne
Me ynskjer dokker velkomne
Me ynsker dykk velkomne
Me ynsker dokker velkomne
Me ønskjer dokker velkomne
Me ønsker dykk velkomne
Me ønsker dokker velkomne
Vi ynskjer dokker velkomne
Vi ynsker dykk velkomne
Vi ynsker dokker velkomne
Vi ønskjer dokker velkomne
Vi ønsker dykk velkomne
Vi ønsker dokker velkomne

Dette sverdstikket fra sine egne e nok ikkje dødbringanes for nynorsken -men hvis alternativet e å ble holdt kunstigt i live, ja då e det gjerna liga greit å gi dødsstøtet?

Elle va dette gjerna det luraste Språkrådet kunne gjør? Me lese og hørre om at flerne og flerne vil ha mer dialekt inn i skrivespråget våres, så gjerna dette e den rette veien å gå.

Ikkje vett eg -uansett så tenkte eg at eg sko setta meg te nå og begynna å skriva ei bog, på dialekt sjølsagt. Tittel: "Damå Så Elskte Nynorsk"




Eg vonar/håpar at dykk/dokker ynskjer/ynsker/ønskjer/ønsker meg lukka/lykke te!

På førehand takk!


15. november 2011

Heilt Sykt

Feber + Snått + Halsvondt + Leddsmerter + Håveverk + Hoste = INFLUENSÅ


Animert bilde av en gutt i sengen
Influenså har herja med meg og kroppen min i fem dager nå. Influenså e ikkje å spøga med.
Om det va svin, foggel elle fisk ska eg ha usagt, men slakke så ei slødde sild va eg uansett.

Det kunne faktisk minna litt om den der nærmast dødelige varianten som maen pleie å få...men så alvorligt va det ikkje...og eg e nå på bedringens vei.  


Så hvis du e så uheldige å ha fått besøk av influenså og har det lide kjekt akkuratt nå, så ska du veda at eg føle med deg. 

Ha ein heilt sykt fine tirsdag! :) 

25. oktober 2011

Sjynt å Kjøra Buss

Eg pendle. Mangen som gjør det -men eg har'kje någen fjonge kånebil med snasen design te å pendla med -nei eg reise kollektivt. Eg busse. Og det pleie å gå ganske godt det -når bare bussane går når de ska. Forrige mandag gjorde de ikkje det. Eg og mine medpendlerar stod å venta i tjue kjølige minutt før bussen kom, og eg må innrømma at eg va ein tanke frustrerte idet eg steig ombord. "Du va lovligt seine idag, nå komme me for seint på jobb adle samen" -sa eg te den kvinnelige sjåføren. Det sko eg ikkje ha sagt -hu va nok mer stressa enn sunt va. Eg burde jo ha sett tegnå -de viddle auene og den rødflammitte halsen idet hu strakte seg fram og hveste med ein stemme som hu ikkje hadde kontroll på, någe om at der va kaos inni byn og at det slettes ikkje va hennes feil! Eg følte meg som ein umulige skol'onge som blei irettesatt av ei ilter lererinna -så med den skingranes stemmen i nakken gjekk eg å satte meg laaangt bak i bussen, i skammekrogen.
Det va jo heilt tydeligt at hu hadde ein heller dårlige dag på jobb -men hu VA i det minsta på jobb. Eg hadde ein dårlige dag FØR eg i det heila tatt va komt meg på jobb!


Ååååååååååå, det e sjynt å kjøra buss, der finnes ikkje herrligare sjyss!
Det kosta litt og for seine bler du titt, og det tar ikkje pendlerane blidt! 



Kolumbus -et ganske fenganes navn egentligt.
Me kjenne jo adle te ein aen Columbus -han kom òg for seint.      


20. september 2011

Ull og Gamle Vanar


Gamle vanar e vonne å venna -va det ein gong et klogt håve som sa, og sjøl om tidene sikkert har forandra seg jyseligt fra den gong så gjelde disse ordå ennå. Muligt at det e nettopp det som gjør at de komme innonna kategorien kloge ord... 

For sjøl om både kalenderen og naturen vise at det e september og høsten såvidt e igang -så har håve mitt fått seg den vanen å tenka jul nå.
Det e nok det me kan kalla ein yrkes-skade, ein miljøskade som henge igjen itte mine år som blomsterbutikkeigar.


Siden det altså i håve mitt har kretsa seg rundt jul ei stund, så begynte eg idag ligasågodt årets produksjon av de flotte ullkransane og bukkane mine -ingenting e som skikkelige hjemmalagte julapynt. Kransane kan du forsåvidt ha framme heila året, fargemessigt vil de passa inn i de fleste hjem og hytter uansett stil og retning.

Stikkord for de unike produktene mine e naturlige materialer, gjenbruk og miljø. Tradisjonelle og velkjende julapynt i nye kler.

Te helgå ska eg ud å plukka meg et par sekker med de flottaste furukongler, så e det òg på plass te jul!




Eg e redde någen nok vil få nervøse rykningar og elvablest av dette julasnakket...
beklage eventuelle plager -men dette e ein av mine vanar som e vonne å venna.
Har du någen vanar du vil venna og vri på , så gjør det gjerna her.

Hilsen Julajeidå

30. august 2011

Nye Jobb!

Kem har sagt at faglitteratur nødvendigvis e kjedeligt?! ...eg storkose meg jaffal med min!
Imårå begynne eg nemligt i nye jobb i ein av Stavangers ledanes interiørbutikkar -og det glede eg meg veldigt te!

Rektigtnok har et par giGANTiske sommarfogglar funne veien te magen min kjenn'eg...men det e jo sånn det ska vera det...

Hvis det virke som om eg i all beskjedenhed fiske itte lykkeønskningar nå -ja så stemme nok det.