Glassgleder

Vårsol kysser blått glass

Eg e veldigt glad i glass, spesielt farga glass...eg lige når lyset skinne gjennom glasset, refleksjonane og mønsteret den bleika vårsolå klare å laga i vinduskarmen.
Den blå kulå med plass te telys fekk eg i gave av ei venninna for ni-ti år siden, den blei på mangen måtar starten på den littla samlingå mi...
Ja for samlingå e'kje store, nei så langt ifra, men den e nøye utvalgt...



Det e ganske utroligt ka ein ny-erverva avispapir-innpakkte skatt fra gjenbruken på Randaberg kan gjør med meg. Den andaktiga opp-pakkingå på kjykkenbenken, ittefølgt av et nærmast sakralt Zalo-bad, den varsomma tørkingå og beundringå av vidunderet idet det bler frakta inn i d aller helligsta; stuå. Med kjærlige hender bler det nya medlemmet av Hadeland-familien nøye plassert isamen med de andre...litt lenger bak, nei vent, to cm. t høyre, elle gjerna litt mer t venstre...nei d va visst best sånn som eg satte den fysst.
Det e ikkje store familien, men guddlarina så fine de e! Hmmm...lure meg på om det hadde vært finare om eg flytta littegranna på den eine der...