Eg Ser Rødt

Når eg va liden så va rødt jentefarge. Blått va guttafarge og rødt va jentefarge -sånn va det med den saken.


E det gjerna det som gjør at eg i addle år har styrt onna rødt? Ja nå snakke eg ikkje om politikk og krig og fred og sånn. Eg lige både røde roser og har røde strømper eg. Alldeles skamrød har de vel gjerna aldri vært -de e vel blitt mer rødgrønne de òg med tiå. Nei nå snakke eg om andre ting. Materielle viktige ting.


Eg hadde foreksempel ikkje rød dokkevogn når eg va liden, den va gule og brune. DBS-sykkelen min va i ein flotte grønnfarge -som hvis du låg på kne og såg skikkeligt itte, glitra som smaragd når solstrålene traff. Den fysste ranselen min va oransj, med harde skinnreimer og uden antydning te ryggskinner.
Når eg tenke itte kan eg egentligt ikkje huska ein einaste rød ting fra barndommen min. Det kan mesten se ud som om det va om å gjør å ikkje velga rødt. Ka i alle dager e det då som skjer når eg nå i den seinare tiå har begynt å liga fargen rød? Ka e det som gjør at eg male bilder med røde damer og pynte med rød gladioler i stuå mi!?!
Sist eg hadde någe rødt va når eg i 17årsalderen, som ledd i et slags ungdomsopprør, kjypte meg et par frekke blodrøde støvletter! E d løye eg bler nervøse?




Eg prøve å beroliga meg sjøl med at denne materielle røde perioden nok bare e et lide blaff, ein slags betennelse elle ein forsinka barnasykdom -litt som røde hunder.                          


                               
Eg har uansett innført båndtvang!